Kan du fjerne metall fra mat med magneter?

Vi har vært rådgiver på flere prosjekter rundt metall i mat, og her deler vi våre erfaringer fra de ulike prosjektene.

Dette er et av de lengre innleggene, men det er det derimot , spekket med magnetisk kunnskap, og det er også en video lenger ned som viser hvordan vi oppdager metall i mat / godteri.

Hvis du jobber med metall i mat, må vi påpeke at du ikke kan les fragmenter av det følgende for raskt å konkludere med noe – det er viktig at du leser hele innlegget, da vi kommer med både utfordringer og konklusjoner underveis. Og delkonklusjonene kan ikke stå alene.

Et viktig sted å starte er med følgende spørsmål:

Er det metaller i mat?

Matindustrien er underlagt strenge regler når det gjelder sporing av metaller i mat. Fødevarestyrelsen overvåker produsentene, men i tillegg gjør produsentene mye for å unngå tilstedeværelse av metall i maten. I dette innlegget skal vi derfor diskutere både hvordan man sporer metall i mat og godteri, men også de ulike prosessene maten må gjennom for å spore metall. Du kan derfor både bli smartere som forbruker på hvordan prosessen er, men også som matprodusent på hva du kan gjøre med magneter for å optimere prosessen med å oppdage hvor et metallstykke kommer fra, slik at du raskt kan fikse maskinen som må inspiseres for slitasje.

Men bare for å fjerne enhver tvil blant forbrukerne: du bør ikke være nervøs for metaller i mat. Og du kan lese mye mer om hvorfor her.

Metal i frokost

Vi ble kontaktet tilbake i 2018 av en stor dansk avis som ønsket å skrive en artikkel om metall i frokosten. De hadde planlagt det helt store, og de hadde kjøpt flere pakker med cornflakes etc. som vi skulle teste for spor av metall eller metallrester.

De var ganske overbevist om at det var nok av metall i dansk frokost.

Så vi startet med noen av våre største magneter, og all mat ble grundig testet og kuttet i små biter for å sikre at vi ikke overså selv den minste metallbiten.

Men vi fant ikke noe. Det var ingen reaksjon og ingen metallspon å finne etterpå. Det er vi kunne ikke få øye på den minste reaksjon eller finne noen form for metalldeler.

Dette var ikke resultatet journalistene hadde håpet på. Dessverre! Ellers synes vi at nyheten om «ingen metall i dansk frokost» var minst like god som å ha funnet metall i maten, for det var tross alt gode nyheter. Men den slags gode nyheter selger ikke like mange aviser som en skandalehistorie... Så avisen droppet historien om at frokosten er magnetisk og full av metallavfall.

Metal in grain

I all produksjon med maskiner kan det være metallrester, fordi det oppstår slitasje på maskinene opp gjennom årene, noe som ikke er til å unngå. Det samme gjelder korn. Vi ble derfor kontaktet om ombygging av en renne som skulle transportere kornet over magneter, så ev. metallspon kunne sorteres ut (dvs. fanges opp av magnetene).

Løsningen ble bygget opp med en renne i 2 deler: først en bred del som ble laget i en traktform (som en Y) hvor det var lett å helle kornet gjennom i store mengder uten søl. Deretter et mellomrom hvor vi plasserte 3 store 60x30x15 mm. kraftmagneter. Og til slutt den siste delen av rennen, som fungerte som en slags rullebane for kornet når det hadde hoppet over magnetene, hvor det ble samlet i et kar før sluttbehandling.

Påfølgende tester i et metall detektor viste at magnetene fungerte, fordi det ikke var noe å spore, og konstruksjonen fungerte derfor helt etter hensikten. Men det er ikke nok: For magneter begynner først å miste magnetismen målbart etter ca. 80 år og merkbart etter ca. 100 år, så er det en enkel konstruksjon som fungerer uten strøm, og som kun må kontrolleres ved en enkel befaring for å holde øye med ev. metall. Helt forskjellig fra store maskiner, som avhenger av en rekke faktorer som må samhandle underveis og som kontinuerlig overvåkes av en teknisk medarbeider. Her er magneter ellers enkle og "samarbeidende" - og deres funksjon overlever trolig alle andre deler i konstruksjonen med mange år.

Vi kan dessverre ikke vise bilder av lysbildet. Men trenger du hjelp til å bygge en lignende modell, sender vi deg gjerne tegninger for en lignende løsning.

Metal i sjokolade og søtsaker

Den siste oppgaven krever litt mer forklaring , fordi magnetene lett kan få metallet til å «reagere», men det er ikke så enkelt som med frokostblandingen og frokostproduktene.

Selve oppgaven var å sortere ut godteribiter fra produksjonen som hadde metallspon i dem under produksjonen. Selskapets problem var (som i tilfellet med korn) at slitasje og metalltretthet kan oppstå i maskineriet. Dette kan resultere i at metallspon kommer inn i produktene under produksjonen.

Vi har selvfølgelig laget en video (på dansk):

Her er magnetene, vi testet med:

Innledende test

For å finne ut hva som fungerte startet vi med å ta Ø75 krokmagnet: den er lett å holde fordi du kan stikke en finger gjennom kroken og ha full kontroll på krokmagneten i hånden.

Deretter måtte vi plante en metallbit i noen godteri- og sjokoladebiter for å se hvordan det reagerte før vi kunne teste på større mengder. Dette gjorde vi ved å knekke en sjokoladebit over og samle den rundt en metallsplinter og ved å skjære et lite hull i en godteri der vi kunne legge en liten metallbit.

Magnetene har et stort magnetfelt og kan få magnetisk metall til å reagere lett i en avstand på opptil 10 cm. (jo nærmere, jo større reaksjon - men det begynnerdansepå ca. 10 cm. avstand). Og det gjør ingen forskjell å legge plast eller et trebrett imellom – magnetfeltet går gjennom alt. Det er vi kunne enkelt kjøre testen ved å legge godteri og sjokolade på et brett med magneten under brettet for å gjøre testen.

Utfordringer underveis

Den første utfordringen var å lage et oppsett hvor større mengder kan kjøres gjennom. Det vil ikke være noen god løsning om du må tømme en hel pakke med små sjokoladelinser og gå gjennom hver eneste linse fra pakken. Dette skal helst gjøres ved å kunne helle en hel pose over i en boks eller på et brett, der du kan innen maks. 1 minutt kan oppdage delen som fikk metalldetektoren til å sortere posen i produksjon.

Så mens metalldetektoren kan oppdage de få sekkene med avfall som må kasseres, kan feilsøking og analyse av produktene i etterkant avgrense og spesifisere i hvilken del av den totale produksjonen problemet med metallspon oppstår. Men selv om magneter og metall er ettmatch made in heavenda var det ikke lett å få romkulen og sjokoladenøttene med magnetflis til å rulle lett mot magneten. Vi kunne lett se hvilken romkule som inneholdt en metallbrikke (den vibrerte litt nær magneten, men vi klarte ikke å få den til å rulle og feste seg til magneten, til kundens forferdelse (og skuffelse).

Så konklusjonen var dessverre at selv om store, sterke magneter er fantastiske og smarte til veldig mange ting, er de ikke en tryllestav som på magisk vis kan gjøre alt; f.eks. å lage en sjokoladenøtt eller romballrull.

Men vi ga ikke opp...

Hvorfor magnetene ikke fungerte som ønsket

Konklusjonen kan ikke stå helt alene, for vi vil gjerne forklare "hvorfor":

La oss si at romkulen veier 10 gram og har en diameter på 2 cm. Metallsplinten veier kanskje 0,01 gram og har en størrelse på 2 mm. Selv om vi bruker vår sterkeste magnet, må den lille metallsplinten trekke en last som er 100 ganger tyngre enn seg selv, mens metallsplinten er magnetisk nok, men den er ikke en magnet i seg selv. En magnet med en styrke på 130 kg. kan få metallskåren til å danse, men den får ikke romkulen til å rulle. Og samme resultat oppnås med et oppsett med 4 stk. 60x30x15 mm. magneter, som har en total styrke på over 220 kg.: metallsplinten tiltrekkes av det sterke magnetfeltet, men det er kun splinten som "danser" inne i romkulen.

For sammenligningens skyld:se for deg å taue en campingvogn bak en bil. Litt mer billedlig: en lekker ny campingvogn med en vekt på 1100 kg, trukket bak en stor lekker BMW X7 på 335 hestekrefter. Det fungerer fint, da størrelsesforholdet og hestekreftene er balansert mot hverandre. Da fjerner du campingvognen fra kroken og fester den i stedet med en sugekopp og et hoppetau fra en lekebutikk. Det er ikke vanskelig å konkludere med at du ikke kommer langt med dette oppsettet, selv om både bil og campingvogn er på topp.

I vårt tilfelle kan du si at magneten er sterk nok, og metallbiten er perfekt magnetisk, men den kan bare ikke på noen måte trekke nok til å løfte en vekt som er 100 ganger større enn dens egen vekt.

Magneter kan utrolig mye, men de kan dessverre ikke alt. Så derfor måtte en liten modifikasjon til for f.eks. å kutte det større godteriet i mindre biter... noe som ikke var noe problem, for det måtte uansett undersøkes for å finne ut hvilket lag metallet lå i.

Og som sagt, vi ga oss ikke

Som med så mye annet, må du bare være utholdende. Se videoen vår ovenfor og hvordan vi lyktes med prosjektet

PS! Godteritypen og visse ingredienser er endret for å beskytte selskapenes identitet.

Hvordan oppdages metall i mat?

At vi ikke fikk den enkle reaksjonen med magneter som vi hadde håpet på fra starten betyr ikke at du som forbruker skal være nervøs for metall i mat og godteri. For alle matprodusenter er underlagt strenge krav til mattrygghet, inkludert metalldeteksjon. Og dette betyr at evt metalldeler blir oppdaget av metalldetektorene deres. Men når en pakke eller pose blir avvist på grunn av et resultat fra detektoren, er det en viktig oppgave å finne ut av disse tingene:

Hvilke metalldeler er involvert
Hvor i produksjonen kommer de fra
Hvordan er maskinen da sikret for å unngå mer metall i maten

Så du trenger ikke være nervøs som forbruker for å sette tennene i en biff eller en sjokoladebit med metall. Det HAR blitt ordnet opp i det store metalldetektoroppsettet.

Kan vi konkludere med noe?

Denne artikkelen handler kun om å kunne få øye på metalldelene og i etterkant finne ut hvor i produksjonen metallet stammer fra, for i matproduksjon er det flere maskiner og trinn underveis hvor metallet kan stamme. I godteriproduksjon kan det være et godteri som består av f.eks. lakris og vingummi eller skum og sjokolade. Og da er det viktig å finne akkurat den godteribiten med metall i og se hvilken del metallet er i. For hvis du ikke kan se hvor i prosessen det kan ha skjedd, så kan det hende mange maskiner må inspiseres. Og det er en veldig kostbar prosess. Derfor kan magneter være en veldig god del av den påfølgende analysen av metall i matvarer. Men som du kan lese over er det ikke så enkelt, da det krever at du faktisk kan få den lille metalldelen til å bevege seg så mye at du lett kan få øye på godteribiten etc. der metallet har satt seg fast. Og det krever et større oppsett med veldig sterke magneter, som du kan se i videoen.

Så konklusjonen er at det lar seg gjøre, men magneter er ikke magi, så prosjektet trenger litt hjelp underveis med små modifikasjoner.